onsdag 24. november 2010

Waterfestival

Først vil jeg bare kort kommentere det tragiske som hente i i Phnom Pehn i helga og antar at de fleste av dere hjemme har fått med dere det tragiske utfallet i Phnom Pehn. I morgen skal alle de omkomne minnes. Tirsdag var en trist dag og mange rykter gikk rundt om hva som forårsaket, alt fra mafia, gjengvirksomhet, elektrosjokk osv. Mange kjenner familier som ble påvirket av hendelsene, men vi var heldige på museumet at ingen der hadde noen nære som ble rammet. Bildene de viste på nyhetene var ikke mye sensurerte, de viste døde kropper på rekke og rad og video av folk som sakte ble klemt ihjel.


Ellers er nok en uke er gått og mye har hendt. Alle de nye frivillige har kommet, 10 stykker i alt! Så nå er det mye liv på Green Town. de nye er fra England, Skottland, Nederland, Tyskland og New Zealand. De skal være her fra 2-4 mnd, så det er fortsatt ingen som skal være sååååå lenge som meg. Neste pulje kommer i januar og veldig mange drar i desember. Så i jeg er snart eneste nordmann! Julestemningen er foreløpig ganske fraværende og se juleannonser for piunnekjøtt på adressa.no virker absurd for meg. Men gleder meg til å tilbringe julen med alle de andre frivillige!  

 Noen av de nye


De gode gamle :)


Her var feiringen av Waterfestivalen mye roligere, men det var fortsatt ganske så stappet med folk i gatene. I all hovedsak er feiringen båtrace, boder langs elven, fyrverkeri og offeringer på elven. Det virket som hver eneste kambodsjaner var ute i gatene og stemingen var høy. Folk hadde piknik langs elven og koste seg. Offeringene ble laget av banantreblader og stamme, blomster, lys og røkelse. Vi hadde også en kåring av den beste, og min vant! Gratis middag til meg!!



 Båtrace





 Offeringer


 Min!



På jobb har vi startet med "substantiv" som tema, noe som er litt mer mindre gøy for barna enn dyr og farger. Mandag hadde vi en håndverksdag, hvor alle barna, store og små, gutter og jentr, laget armbånd. Noe de syntes var utrolig gøy. Kan snart navnene på alle barna og synes fortsatt de er utrolig skjønne.

tirsdag 16. november 2010

Battambang!

Denne helga var vi i Battambang! Dette er Kambodsjas nest største by, men opplevdes mye roligere og turistfylt enn både Siem Reap og Phnom Pehn. Trøtte tidlig på morgenkvisten ventet vi på bussen som skulle plukke oss opp kvart på sju, men som vanlig i Kambodsja ble vi ikke hentet før en time senere! Da vi endelig kom oss på bussen, satte vi kursen mot Battambang i en iskald buss! Aircondition var umulig å skru av der jeg satt og de første 2 timene satt jeg og hakket tenner i den varmeste hettegenseren jeg hadde med meg!( trodde aldri jeg skulle få bruk for den etter jeg forlot norsk jord). Men er tilhenger av å se løsninger og ikke problemer, så etter å ha kjøpt kambodsjanske kjeks på stoppestedet fant jeg ut at de ble en perfekt propp! Så da satt jeg varm og lykkelig resten av bussturen :)




Lørdagens program var hektisk ettersom vi kun hadde en hel dag i der pga. av at bussene og båtene kun går tidlig på søndag. Men vi ordenet en deal med en tuk tuk sjåfør hele dagen. Han fortalte masse vitser og var kjempeheldige som hadde han. Første post på dagens programmet var selvfølgelig mat( alle som kjenner meg, vet at mat er essensielt for mitt humør og min eksistens). Så var det tid for "bambootrain", noe som var støyende og fantastisk gøy. De har rett og slett laget et tog av helt enkle bambusstokker, som verken har tak, vegger eller seter. Det eksisterer kun et spor og møter du et annet tog( noe vi gjorde et par ganger), må alle gå av, løfte toget av skinnene la det andre toget passer for så å plassere din "vogn" tilbake på sporet. I tillegg må du regne med å få et par grener i ansiktet, men kjempegøy opplevelse!








Neste opplevelse for dagen var Phnom Sampeau. Dette er et fjell like utenfor Battambang. Klokken var allerede blitt fire og ettersom mørket kommer rundt seks, bestemte vi oss for at det ikke var aktuelt å gå ned i mørket og leide mopeder til å ta oss opp det bratte fjellet. Først besøkte vi noen huler som ble benyttet under Pol Pots regime. Her henrettet de folk ved å henrette menneskene for så å dyttet de ned et hul til hulene. Man kunne fortsatt se benrester og hodeskaller. Forferdelig å tenke på alle som ble henrettet og guiden vår kunne fortelle at Battambang provinsen var så godt som folketom i Pol Pots tid.




Etter dette dro vi vider opp til toppen, hvor de hadde et tempel i stålende farger fylt med Buddahstatuer, som så mange andre plasser i dette land. Utsikten var fantastisk og terrenget mer kupert enn vi var vant til fra Siem Reap. Turguiden vår ville vi skulle betale han 20 dollar for hans månedlige engelskundervisning, noe han ikke fikk av oss. Et par kroner ga vi da.







Tidlig søndags morgen var tiden kommet for å dra hjem igjen. Tre av oss hadde bestemt oss for å ta båten hjem, selv om det tar lengre tid og koster mer. Men det var uten tvil verdt det! Været var fantastisk og vi kunne sitte på taket av båten og slappe av i sola. Utsikten var utrolig og vi fikk sett ulike landskap. En plass var skogen nesten ugjenomtrengelig, med kun en smal nedhugget vei for båten, så grenene kom inn over båten fra begge sider. Her hadde vi det supergøy med å "tre surfe"(dukke, hoppe og sprette unna alle trær og grener) helt til jeg plutselig ble angrepet av et enormt tre og øreproppene mine ble hengende igjen og svaie i vinden mens vi seilte videre. Heldigvis fulgte ikke ipoden etter og vi fikk oss en god latter. 









Da vi etter neste syv timer var framme, ble vi ikke møt av en tuk tuk sjåfør som egentlig var avtalt. Lettere frusterert fant vi en som ville kjøre oss for 50 cent til byen, noe som vi burde skjønt var for godt til å være sant. Naive som vi var tenkte vi bar "billig" og kjørte av gårde med tuk tuken. Etter noen minutter sier sjåføren " tomoorow temples??". Vi prøvde høfelig å forklare at vi ikke var turister og at vi hadde allerede sett templene. "ahh 5 dollars then!" Ikke sjans i haveet at vi ville betale 5 dollar når han hadde sagt 50 cent. Vi forklarte at det var uaktuelt og dårlig gjort å lure oss på den måten og vi fikk beskjed om at ville vi ikke betale 5 dollar kunne vi gå ut. "Greit" sa vi og gikk ut. En annen tuk tuk stoppet og vi forklarte situasjonen. Vi forkklarer at vi er bor her og ikke har inntekt på mange måned og ikke er interssert i en overpriset tuk tuk. Da blir vi fortalt av vår kjære første sjåfør at alle volunterene er rike og vi kan jo bare ringe mamma og pappa å spørre om mer penger, og at vi hjelper jo ikke han! Så holder han på å dø av latter og vi mer eller mindre står å gaper lettere sjokkert over den første uvennlige kambodsjaneren vi møter. Enden på historien er at vi fant en annen rask tuk tuk som kjørte oss for 2 dollar som er en god pris for denne turen!

onsdag 10. november 2010

Svømmebasseng, manicure, interiør, shapes og colours, en vanlig uke i Siem Reap!

Ukene går utrolig fort! Det er allerede en uke siden jeg har oppdatert. Fem bokser med "tissues" senere er jeg fortsatt snørrete og hoster, men det kan jeg leve med! Torsdag og fredag kunne jeg endelig gå på jobb igjen! Denne uken har vi "shapes" og "colours" som tma og jobber hardt for å lære ungene sirkel, rektangel trekant, rød, grønn osv. Noe tar de fort som sirkel, mens rektangel og kvadrat er helt håpløst! Men vi jobber med saken og de blir flinkere hver dag! I tillegg har jeg fått en ny oppgave! Ettersom de hadde sett på CVe min at jeg gjorde noe med design (de trodde riktig nok det var interiørdesign, men men), tenkte de at det var en passende oppgave for meg å innrede det første rommet du kommer inn i! I dag er det bare kaos der og ingen stopper! Så jeg får prøve å komme opp med noen gode ideer! Nedenfor kan du se rommet slik det ser ut i dag!





Denne helgen har vi bare vært i Siem Reap og det er ikke bare bare det! Fredag var Robin og Annes siste helg her, så fredag gikk alle de frivillige ut sammen og spiste middag og danset. Utelivet i Siem Reap er bra takket være alle backpackerne og med øl og drinker til henholdsvis 3 og 6 kroner, er stemningen høy!

Lørdag trasket vi rundt på de ulike markeden hvor du kan få fantastiske kjoler skreddersydd for 15 dollar! Love it! Lørdagkveld var vi først på en lokal restaurant hvor de grillet en hel ku ved inngangen og ga oss store tappekraner med øl på hvert bord. Etter dette gikk turen til en karaokeplass. Karaoke er generelt populært i Kambodsja og kambodsjanerene vi hadde med oss trivdes! Opplegget er noe anderledes enn i Norge, vi fikk vært eget rom med egne servitriser/karaokeadministratorer. Kjøper du en kasse øl, trenger du ikke betale for rommet. De fleste av sangene var fra 80- tallet, med noen unntak som var fra 90-tallet. Vi sang julesanger og "my heart will go on" av full hals og det var en gøy opplevelse. Etter dette var det videre på Pub street hvor vi hadde nok en gøy kveld med dansing og prating med diverse engelsk, irske og amerikanske backpacker. En av de syntes vi gjorde en så god jobb og ville gi meg alle pengene han hadde der og da! En etter en gikk alle hjem, mens jeg og Alice trasket hjem som de siste 05.30 søndags morgen. Stoppet på veien for himmelsk brownies fra Blue Pumpkin!


Vera og jeg spiser gresshopper




Mandag var nok en form og farge dag, og den siste klassen var totalt kaos! Alle barna ropte "teacher, teacher" og ville ha mer og gjøre! De er så ivrige! Vi har fire klasser hver dag. En fra 9-10, dette er de miste barna. Så en klasse fra 10 til 11 med de mellomste. Fra 11 til 12 er det lunsj. Fra 12 til 1 underviser vi et par av de ansatte  en til en, og de største barna er den siste fra 1 til 2. Det tar mellom en halvtime-time fra Siem Reap, så drar som regel 8 om morgenen og kommer tilbake 3.

Ya

Søte valpene vi har på museumet

Tirsdag var nok en kambodsjask helligdag og denne tilbragte vi ved bassenget! Det er deilig å få et avbrekk i hverdagen og forhåpentligvis kommer litt brunfarge snart. Så pliktoppfyllende som jeg er, bruker jeg faktor 30, så brunfargen kommer med sneglefart! Men med 8 måneder til, skal jeg vel klare å få litt farge! I dag har vi fått manicure til 30 kroner og laget armbånd og vært på Blue Pumpkin nok en gang! :D




onsdag 3. november 2010

Phnom Pehn!

I helgen som var besøkte vi Phnom Pehn! Alle vi nye frivillige, sju stykker totalt, sto trøtte og ventet på bussen tidlig fredag morgen. Etter seks timer på en "limosin" buss, med ca samme standard som en vanlig buss i Norge var vi framme i Phnom Pehn! Førsteinntrykket av byen var at den var mye større enn Siem Reap. I tillegg var det kaldere. Temperaturen var rundt 23 grader og jeg frøs!! Defintivt begynt å bli akkliamtisert!

Det første vi gjorde var å få sjekket inn på gjestehuset hvor alle rommene var forskjellige. Jeg og Fern hadde et megastort rom med en dobbelseng og en vanlig seng, men et bad som luktet og en dusj fra 1940 eller noe, mens Alice og Roisin hadde mye finere bad, men det var så lavt under taket at en hobbit kunne kollidert med det.

På programmet for fredag sto The Royal Palace og Silver Pagoda. Flotte byggverk, hvor kongefamilien fortsatt bor i noen av "husene" inne på området. Silver Pagodaen var utrolig flott og navnet kommer av at store deler av gulvet består av fliser laget av sølv! I tillegg er det en buddhastatue i menneskestørrelse i gull med over 9000 diamanter!







Også lørdag var vi ute av senga før klokka var åtte. I dag skulle vi besøke en av de mange Killing Fieldene, Choeung Ek, i Kambodsja. Her ser man tydelige spor av den forferdelige tiden Kambodsja var under Khemer Rouge. Første man ser er et stort monument med neste 9000 hodeskaller. Dette er alle de har funnet og er antatt å være halvparten av alle som brutalt ble drept her.

Vi ble guidet rundt på området og vist massegraver hvor de hadde funnet opptil 450 skjelleter. Vi ble fortalt at ettersom de sparte på ammunisjonen, ble menneskene henrettet med et slag til hodet med hva enn soldatene kunne finne av redskaper. Barn ble henrettet ved å knuse hodeskallen mot et tre. Dette var mennesker som Khemer Rouge så på som en trussel mot kommunismen og kunne være utdannede folk, folk med myke hender eller noen som var så uheldig å bruke briller. Etter regntiden kunne vi flere plasser se tenner og ben stikke opp av jorden som de ikke hadde hatt mulighet til å fjerne enda.






Etter Killing Fields dro vi til Tuol Sleng. Det er et fengsel fra Pol Pot tiden hvor tusenvis ble holdt fange og torturert for å tilstå forbrytelser de var anklaget for og for å oppgi navn på andre mulige "forædere" mot Pol Pots regime. De ble torturert ved å trekke ut fingernegler, hengt opp ned til de mistet bevissthet, holdt under vann, voldtatt osv.

I dag er fengselet gjort om til et museum og du kan gå stille fra rom til rom og se de bittesmå fangecellene og de gamle fangerommene. Flere plasser var sengene og ulike redskaper fortsatt synlig og det var hengt opp bilder av alle fangene som hadde vært innom museumet i løpet av denne perioden. Det er estimert til at mellom 17-20 000 var innom fengselet i løpet av en fireårsperiode og flere var små barn.










Etter dette hadde vi en rolig lunsj langs elvebredden for å slappe av og bearbeide noen av inntrykkene. Etter lunsjen gikk vi av sted til Central Marked som er et stort marked hvor de ovr store deler har bygd en kuppel. Kuppelen var fasinerende og utvalget godt, men prisene på en del ting var noe høyere enn Siem Reap. Etterpå skulle resten videre til et annet marked, mens jeg bestemte meg for å dra tilbake til gjestehuset ettersom jeg ikke følte meg helt bra. Dette resulterte i min første irriterende tuk tuk opplevelse. Fant en tuktuk med en sjåfør av ubestemmelig kjønn og spurte høfelig om hun/han kunne kjøre meg til Sunday guesthouse. Vedkommende prøvde å meg til å forklare ved å vise på et kart, men kartet var umulig å skjønne. Så jeg prøvde å gå inn for å spørre de andre som spiste is på Lucky Burger. Dette misforsto sjåføren og grep tak i meg og fant nærmeste engelsk- og khemerspråklige person og fikk forklart hvor jeg skulle. Ettersom jeg vet at kambodsjanere ikke liker og si nei, prøvde jeg å forsikre meg tusen ganger før jeg nesten ble dyttet inn i tuk tuken. Vi ble enige om en pris på 2 dollar. Vi startet å kjøre og vi kjørte og vi kjørte! Sunday skulle kun være noen få minutter unna, så noe stemte ikke. Plutselig var vi på andre siden av byen og endelig skjønte tuk tuk sjåføren at vi burde stoppe. Fikk nye instrukser av en annen tuk tuk sjåfør og så var vi på farten igjen. Denne gangen kjente jeg igjen bygningene og prøvde så godt jeg kunne og hjelpe den nok en gang fortapte tuk tuk sjåføren. Ettersom denne personen tydeligvis ikke forsto et kvekk engelsk og over en time på en vei som skulle ta ti min, ga jeg til slutt opp og bestemte meg for å traske resten av veien i pøsende regn. Ettersom jeg kun hadde 10 dollar ga jeg dette og fikk kun 7 tilbake! Så jeg smilte så høfelig jeg kunne(ettersom du ikke skal være synlig irritert i dette akkurat da ikke så fantastiske land) og ba pent om pram bei ( rotet langt bak i hukommelsen for å huske 8 på khemer fra en tidlig søndagsmorgenundervisning). Etter en evighet med et stadig mer anstrengt smil fikk jeg tilslutt 75 cent ekstra, sa meg fornøyd og trampet greit sinna hjem i regnet bare for å finne ut at de andre hadde kommet hjem nesten en halvtime tidligere, tørre! Men jeg tørket og lo da etterhvert av min tuk tuk opplevelse. Av dette kan man lære at ta aldri for gitt at en kambodsjaner faktisk vet noe når han svarer ja på et spørsmål! :)


Bussturen hjem var mindre gøy. Jeg hadde fått feber og gikk rett i seng da vi endelig kom tilbake til Green Town. Sov nesten 17 timer i strekk og har holdt senga fram til i dag! Men nå er jeg nesten frisk som en fisk og kan endelig gå på jobb igjen i morgen!