En helt vanlig dag i Kambodsja..

I det siste har livet væt litt roligere, og hverdagen går jo sin gang, med jobb og de ndre frivillige. Men tenkte jeg skulle dele noen små glimt av denne hverdagen fra de siste ukene.

Trist: 

Jeg måtte si hade til min kjære kjære romkamerat, Fern! Det var utrolig trist å si hadet bra til den fantastisk jente som jeg har hatt det utrolig mye morsomt med! Så nå blir det definitivt en tur til Australia en gang i nær fremtid :) Som avskjed leide vi hver vår mopedsjåfør og dro til Tonle Sap og så på en fantastisk fin solnedgang og delt ei flaske vin!

Morsomt :

Jeg har fått tarotkort spåddgratis i ei bakgate! Haha! Og det var ganske så interessant. Jeg fikk beskjed om at jeg manglet balanse i livet så jeg måtte hente inspirasjon hos barn. Jeg hadde et stort hjerteog min fysiske helse var god. Men jeg var for mannlig i jobben og jeg ventet bokstavlig(!) talt på en riddene ridder i full rustning! Hoho, jeg og Roisin fikk oss en god latter!

Spennende:

Vi har fått drøssevis av nye frivillige! Det kom hele 11 nye denne gangen! 2 gutter og 9 jenter. Så nå er det massevis av nye folk å bli kjent med! Og jeg har fått norsk selskap for første gang på litt over en måned! Så nå kan jeg få øvet meg på å snakke norsk igjen!

Utfordrene:

Å undervise er veldig gøy, men ikke minst utfordrene! Nå som jeg er den eneste frivillige på prosjektet mitt, har jeg nesten all undervisningen og timeplanleggingen. Jeg har jo ingen utdannning innen lærer yrke og lære bort et språk uten å snakke deres språk er ikke bare bare. Men gjør mitt beste og finner stadig nye ting å prøve ut! Og ikke minst å gjøre undervisningen moro, men samtidig lære de noe. Så får bare krysse fingrene for at noe setter seg!

Inspirerende:

Alle de fantastiske barna mine! De er alltid i godt humør og klarer å utnytte det de har av ressurser. Selv om de lever godt på museumet sammenlignet med mange kambodsjanske barn, er det en helt annen standar enn alt man kan forestille seg når man er i Norge. De lager leker av det de finner og er alltid kreative med hva de enn måtte ha tilgjengelig. Har en som kun har en fot, han sykler, spiller fotball og volleyball og ser nesten ikke at han har en fot mindre enn de fleste av oss.

Anderledes:
Trafikken!! Den er totalt galskap her! Har nevnt det før, men er ingen regler som gjelder. Førerkortet kan kjøpes for 10 dollar mer enn opplæringen koster, bilene er overfylte(10 i en personbil er fullt mulig eller 5 på en moped) politiet bestikkes bare av de som blir stoppet. Dette har ført til at trafikkulykker er det som topper listen over dødsårsaker her. En annen ting er alle hundene som løper rundt og krysser gaten. Har selv opplevd det i bilen på vei til jobb å være så uheldig å kjøre på en kryssenede hund og senest i gård så jeg en påkjørt valp.

Kjedelig:

Å finne ut hvor vi skal spise middag hver dag! Hjemm elsker jeg å dra ut å spise, men er ikke samme luksus når du har gjort det hver dag i over 3 månder! Her har man noe for alle og enhver, både pris og hva man liker å spise! Har spist på uttallige forskjellige restauranter siden jeg kom hit, og har sikkert ikke prøvd halvparten engang!

Tyven, tyven skal du hete..

Ja, så måtte det jo nesten hende når man er ute på tur og har Johnsen familien- genene! Vesken min ble frastjålet forrige helg!( Vesken til min lillesøster ble stjålet mindre enn to uker før meg på en tur til Tenerife)

Dette hente da altså bokstavelig talt 10 meter fra hvor jeg bor. Jeg var på vei hjem fra Ferns siste kveld på Pub Street. Av uforklarlige grunner var sykkelen min skikkelig låst, noe den ikke hadde vært på mange uker, ettersom jeg bare klarte å trykke hemgelåsen halvveis ned. Men noen hadde da altså klart å trykke den helt ned og låsen den skikkelig og ettersom jeg ikke hadde brukt sykkelnøkkelen på evigheter hang den ganske så fint hjemme på soverommet mitt! Men ettersom jeg ikke har noen problemer med å ta bena fatt startet jeg på hjemveien, sammen med en av de andre frivillige Jenna. Turen gikk da ganske så fint og veien kjente vi jo ganske godt. Da vi var mindre en 20 meter fra huset kom en moped i mot oss på samme side som vi gikk på. Ettersom veien er ganske så humpete og venstresiden er flatest (om man nå kan si at noe er flatt på den veien da), var det ikke noe merkelig i det. Men i samme sekund som mopeden passerer, merker jeg at vekten fra vesken min forsvant! Jeg kjente ikke en gang at det nappet i den! Så stroppen var sannsynligvis blitt kuttet med kniv! Hadde heldigvis ikke mye penger, men kameraet mitt var i vesken, så ble mer forbannet enn skremt!

Ettersom kameraet mitt var blitt stjålet, måtte jeg skaffe meg politirapport for å få igjen på forsikring. Det var lettere sagt enn gjort! Etter å ha avlyst avtalen tre dager på rad, dukket endelig en politimann opp, bare for å så finne ut at han også trengte sjefen! Da disse to neste dag troppet opp, vist det seg at de hadde fått nye regler for prosedyren. Så fikk streng beskjed om at ingen i Kambodsja skulle se rapporten, ettersom den tydeligvis var skaffet på korrupsjons vis..(Ups....) Men ble fortalt at uansett hvordan det ble gjort, måtte jeg betale, så dette var vist måten å gjøre det på Så nå venter bare masse byråkratisk papirarbeid for forsikringselskapet, så får jeg vel igjen pengene mine!

Kokkekurs og dragqueens

Denne uken har jeg og Fern vært på kokkekurs! Det var utrolig gøy! Vi fikk velge en forrett og en hovedrett fra restaurantens meny og ettersom det kun var oss to kl.ett fikk vi mye hjelp. Jeg bestemte meg for å lage mangosalat til forrett og biff Lok lak til hovedrett, som er en av mine favoritter her når det kommer til mat. Fern laget ferske vårruller med kylling og biff med babymais.

Alt var overraskende lett å lage, men sausen på loklaken besto av 8 forskjellige ingredienser, hvor de fleste overasket meg noe, det var tomatsaus, fisksaus, osterssaus, kyllingbuljong, chillisaus, palmesukker, osv. Maten var veldig god og så delikat ut, som dere sikkert kan se på bildene!

Dragqueenene er en annen historie. Jeg er blitt invitert i et kambodsjansk bryllup i slutten av denne månden, og i ekte khemerstil tenkte vi at vi kunne gå å få lagt sminke og fikset hår profesjonelt. Ettersom vi var noe skeptisk til kun å få det gjort på selve dagen, fant vi ut at det matte prøves ut på forhånd!

Så lørdags kveld, dro jeg, Roisin og Fern til sminkestudioet for å bli fikset. Først fikk vi et kraftig lag med foundation som var så hvit som mulig, ettersom det er det som blir sett på som attraktivt her å være hvit, så var det klart for to lag med falske øyevipper, eyeliner, øyeskygge og ikke minst kraftig rød rouge i kinnene. Så var det hårets tur. Vi fikk alle hver vår frisyre. Ettersom jeg var først og ikke kunne bestemme meg for hva jeg fakstisk villa ha, så jeg ga fyren frie tøyler. Han startet med å lage tre fletter og måte stå på en stol ettersom jeg var for lang/han for kort til å klare det ellers. Jeg lignet mer på Pippi Langstrømpe enn en med profesjonelt ordnet hår. Men så begynte han å surre, snurre og flytte flettene hit og dit, og resultatet ble veldig bra! Fern fikk sitt hår krøllet og Roisin sletttet sitt og fikk det oppsatt i en typisk khemer hestehale! Haha!

Da vi var ferdigordnet lurte de på om vi ville ta bilder. Hvorfor ikke tenkte vi?? Skulle egentlig kledd oss opp i tradisjonelle klær, men hadde ikke med oss nok penger. I fotostudioet hadde vi ikke peiling på hvordan vi skulle posere og guttene som fikset oss, hjalp til å dandere oss best mulig. I motsetning til i Norge hvor fotografen  prøver å få så naturlige bilder som mulig, var det bedre jo mer dandert og poserende bilde var. Var utrolig gøy og veldig moro å hente bildene dagen etter.

Med to lag falske øyevipper, og tre vestlige jenter som syklet sammen nedover gata da vi var ferdige var vi redde for å forårsake et krasj ettersom folk nesten glodde øynene ut av hodet! Å finne et sted å spise middagen var var alt annet enn lett. Vi så ut som en blanding mellom dragqueens, horer og ladyboys! Hehe, men gøy var det!

Ratanakiri = 30 unger, waterfalls, 14 timer på buss, kambodsjansk karaoke, blomster, templer og ikke minst mye moro!

Siden sist har jeg vært 4 dager på tur med nesten alle barna "mine" og en god del av de ansatte til Ratanakiri, nordøst i Kambodsja. Og i ekte kambodsjansk ånd hadde vi også pakket bussen full med diverse slektniger og venner av bestemødre osv.

DAG 1:

Turen startet tidlig torsdags morgen, fire om morgene satte jeg bena utfor senga og halvt i søvne vandret jeg ned til bilen til Jill og Bill og startet turen til museumet. Klokken var rundt fem da vi ankom museumet og det var bekkmørkt! Alle barna var i hundre og hadde nesten ikke sovet om natten. Halv seks var alle endelig ombord i bussen og turen kunne begynne. Jeg hadde sett for meg at jeg kanskje kunne få et par timers søvn, men da måtte jeg tro om igjen! Kambodsjansk karaoke ble spilt på maks volum, fra det sekundet motoren startet! Kambodsjanere ELSKER karaoke, det er helt umulig å forklare asiaters forkjærlighet for karaoke av suppete kjærlighetsanger på khemer og tilhørende musikkvideoer med tragiske kjærlighetshistorier.
     
Etter et par timer stoppet vi for frokost. Alle fikk utdelt en boks hver med pølse og ris, og i mangel på bestikk var det bare å hugg innpå ris ved hjelp av hendene! Manerer kommer til å være et fremmedord når jeg kommer tilbake til Norge! Bussturen fortsatte med diverse karatefilmer (en annen ting de elsker her), flere forsøk på å sove og diverse dopauser. Og dopausene besto av å stoppe bussen, mennene gikk to meter unna, snu ryggen til og dro ned smekken, ikke snakk om å prøve å være diskre! Etter rundt 10 timer var det slutt på asfalterte veier, så de neste timene humpet vi bortover på støvete veier. Støv kom inn i bussen og munnbind ble delt ut i hytt og gevær. Siste del av bussturen begynte barna å synge i mikrofonen og jeg slapp ikke unna jeg heller! I et desperat forsøk på å kamuflere min forferdelige sangstemme, tenkte jeg at synge på norsk var en god idè! Men etter å nesten ikke ha snakket norsk på 3 måneder, var den eneste sangen jeg kunne komme på "Bæ, bæ lille lam", haha! Trøtte etter mange timer på buss, spiste vi raskt middag og gikk til sengs. Jeg tok også en varm dusj for første gang på en laaaaang stund!

DAG 2

Også i dag var det opp og sprett ugudommelig tidlig! Dagen startet med et besøk hos en av de mange stammene som holder til i området og har sitt eget språk og sine egne tradisjoner. Interessant å se og alt var totalt anderledes enn hvor jeg ellers hadde vært i Kambodsja. Kjønnene hadde hvert sitt hus, kvinnene bodde i de lave, mens mennenes hus var mye høyere. Etter dette busset vi videre og stoppet ved en demning og ved en vulkanaktig plass hvor vi kunne gå ned i noen grotter. Noe jeg raskt fant ut var at barna rett og slett elsket å bli tatt bilde av. "teacher, teacher, PHOTO!" var nok den mest uttalte setningen på hele turen. Og det var ikke på tale at mer enn en skulle fotograferes om gangen, om de så nesten måtte sparke folk ut av kameraets fokus.

Så bar det videre til 2 fossefall. Begge var utrolig fine, det første fossefallet kunne vi gå bak noe barna syntes var utrolig gøy. På det andre fossefallet kunne vi gå på en hengebru, som barna syntes det var utrolig gøy å gynge fram og tilbake. Etter dette dro vi videre til en annen landsby, hvor vi kunne kjøpe flotte skjerf og noe dekorpotteraktige greier som var utskjæringer på en frukt som man så tørket kjøpte en av de.

Etter dette dro vi videre til en blomsterhage som var utrolig vakker. De hadde en bakketopp dekket av julestjerne, men ikke sånne små som vi har i potter i Norge, men store busker med samem blomst. Fikk vite at det var vanlig å komme hit å ta brudebilder. Dagen ble avsluttet med et besøk til en innsjø, som var formet som en nesten perfekt sirkel og skulle være laget av en meteorit for flere tusen år siden. Her badet barna og jentene ble kledd opp i tradsisjonelle klær fra dette området. De var utrolig søte! Etter en hektisk dag dro vi tilbake til gjestehuset og spiste middag. Ettersom det var nyttårsaften, fikk alle barna en pakke med stjerneskudd hver, noe de virkelig likte. Totalt utslitt som jeg og alle de andre var sovnet jeg klokka ti, noe jeg ikke har gjort på nyttårsaften siden jeg var 5.

DAG 3

Som alle de andre dagene var det tidlig opp! Så da vi satt i bussen klokken seks om morgene kunne jeg ringe hjem og ønske mamma og pappa godt nytt år. Bussen skulle først bringe oss til Strung Treng, som er en liten by. Denne lå på veien hjem, så ved å kjøre hit og overnatte kortet vi ned reisetidn for neste dag. I Stung Treng besøkte vi først et tempel. Dette var gøy for barna, de fikk snakket med munkene, bedd og sett en annen pagoda enn den de vanligvis går til. Etter dette kjørte vi til en utrolig lang bru, de er fasinert av broer. Her gikk vi ut av bussen og alle vandret over bruen. Ettersom flere av barna bruker leggskinner og andre hjelpemidler tok vandringen litt tid, men alle kom seg glad, svett og lykkelig over.

Etter dette var det på tide med litt lunsj, før vi dro på båttur. Barna likte godt å ta båt og destinasjonene var nok et tempel og en pagoda. Jeg fortsatte min "jobb" som fotograf og begynte å nærme meg 400 bilder i løpet av to dager. Vi tok båten tilbake og spiste middag på en koselig restaurant ved siden av gjestehuset vi bodde på. To av barna hadde bursdag. Ettersom de fleste av barna ikke vet hvilken dag de er født på(foreldrene kan kanskje fortelle om det var regntid eller ikke, men det er alt), får de selv velge hvilken dag de vil ha som bursdag. Som feiring sang vi bursdagssang og delte ut kake. I løpet av fem sekunder fant barna ut at det var gøyere og kline krem i ansiktet på hverandre, så tviler på at noen faktisk spiste kaken! Etter middagen gikk vi til en park i nærheten, hvor barna underholdt seg ved å stort sett løpet rundt og rundt, og holde handen min og dra meg med rundt og rundt.

DAG 4

I dag var det på tide å sette kursen hjem. Men først skulle vi se på sol komme opp over bruen vi hadde gått over dagen før. Dette betydde nok en morgen hvor jeg var ute av senga før klokka fem. For å være sikker på at jeg våknet, ble musikk spilt på full guffe utenfor 04.30! Halvt i ørska kikket jeg ut av vinduet, og der kunne jeg se rundt 50 kambodsjanere hoppe og sprette (aerobic) full av energi! Soloppgangen var fin og mens vi ventet på sola, spilte barna khemer musikk på minihøytalere og danset på kaia.

Til frokost fikk vi nuddelsuppe. Første måltidet jeg hadde hatt på fire dager som ikke kom med ris!!! Kan si at suppe til frokost ikke er min favoritt, men det var en velkommen forandring fra risen. På veien hjem stoppet vi i en slags hagepark, med vann og mer blomster. På bussen var det mer karaoke og mer kung fu videoer. Etter en stund begynte de å spille khemer popsanger, som hovedsaklig er internasjonale popsanger, med kambodsjansk tekst og en noe forandret melodi, men forsatt gjenkjennelig. Barna begynte etterhvert å stå i midtgangen og danse, og jeg slapp ikke unna. Så i to timer sto jeg og hoppet opp og ned og danset til sanger jeg aldri hadde hørt før og sanger som merkelignok var velkjente.

11 om kvelden trasket jeg halvveis i ørsk inn på rommet og ble møtt av Fern som var veldig glad for å ha meg tilbake. Sov veldig godt den natta kan du si, og kunne sove helt til klokka åtte neste dag! LUKSUS :D