Nå har jeg tilbragt de siste tre dagene i Bangkok og er nå klar til å begynne på reisen hjem. Er litt bekymret over været og har klart å glemme både jakke og skjerf i den innsjekkede bagasjen, så håper på 30 grader pluss i Norge i morgen! Sitter på flyplassen i Bangkok og venter på at flyet mitt skal gå nå. Flyturen er forholdsvis lang, med et kort stopp i Zürich og et langt stopp i Oslo, hele ni timer! Disse kan jeg heldigvis bruke til å møte Karoline igjen, noe som jeg gleder meg masse til! Har ikke sett henne på et helt år nå!
Må bare si at jeg har hatt 9 helt fantastiske måneder her i Asia, men er klar for å dra hjem nå. Jeg vet at jeg før eller siden kommer en koselig lunsj med min tidligere romkamerat Annika som også snart skal reise hjem. Må bare si at jeg kommer til å savne det crazye livet her i Asia og alle de hyggelige menneskene som man møter når man reiser rundt. Men akkurat nå gleder jeg meg til å se alle dere der hjemme snart!!!!! See you when you see me, som de sier i Kambodsja!
mandag 27. juni 2011
Luang Prabang
Bussturen opp hit var like svingete som kystveiene i Norge. Heldigvis hadde vi valgt minibuss i steden for de store bussene, slik at jeg slapp å gjennoppleve barndommens skrekk med store kjøretøy (les:campingvogn) og altfor små veier. Vi ankom og ble som vanlig overfalt og transportert til et gjestehus. Ettersom det var sent på ettermiddagen gikk vi for en liten spasertur i byen og senere for middag. Byen hadde dessuten et kjempefint nattmarked! Se bildet nederst på siden. Det var en koselig liten by, med litt trange gater og bygninger i fransk kolonistil, idyllisk tilrettelagt ved to elver.
Den første natten derimot skulle vise seg og bli rene skrekkhistorien for min del. Jeg delte rom med Sarah og vi hadde en stor dobbelseng på deling. Det var jo vel og bra det, og godt sov jeg da også stort sett til utpå morgenkvisten. Når sola sto opp rundt fem begynte jeg derimot og vri litt på meg å sove litt lettere. En av gangene jeg skulle snu meg rundt i sånn halvsøvn kjente jeg noe stakk på siden av halsen.Helt automatisk tok jeg handen opp for å koste bort det som stakk, sannsynligvis en mygg var vel min underbevishet. Akkurat i det jeg "kostet" bort "myggen", kjente jeg at det absolutt ikke var noe mygg jeg fjernet, men noe betydelig større! Med ett var jeg lysvåken og begynte febrilsk å riste lakenposen min. Først kom det ikke noe ut, og jeg tenkt lettet at det bare var noe jeg hadde innbilt meg i halvsøvne. Men akkurat da jeg ristet den en ekstra gang bare for å være sikker, kom plutselig den største edderkoppen jeg har sett i hele mitt liv krypende ut! Fy fa**!!!!! Jeg hadde ikke linsene mine på meg og rommet var fortsatt halvmørkt, men det var ikke tvil om at det var en jævlig(unnskyld språket) stor edderkopp som krøp/ pilte over senga mi! Lettere handlingsrammet og skrekkslagen satt jeg som en staue helt til Sarah rørte på seg igjen. Så da vekte jeg henne og spurte om edderkoppene i Laos var giftige. Hun trodde ikke det, men vi slo på lyset og sammen lette vi etter den. Vi fant den ikke, men kunne se to små runde merker på siden av halsen min. Skrekkslagen som jeg var, fikk jeg ikke sove og slo på dataen og søkte på nettet for å finne ut om de var giftige eller ikke. Hva jeg fant ut var at Laos hadde verdens største edderkopp i grottene vi hadde vært i tidligere, men at det ikke var spesielt mye giftige edderkopper i Asia, i hvertfall ikke giftige nok til å drepe deg! Og hadde den vært giftig, skulle jeg ha begynt å merke det etter en times tid. Da en time var gått var jeg kjempetrøtt og tross skrekken, fikk jeg faktisk sove litt til før vi tilslutt sto opp.
Etter nattens turmulter var jeg konstant paranoid og gikk rundt og prøvde å kjenne etter om jeg hadde noen bivirker. Vi hadde booket tur til et kjent fossefall og ettersom det ikke virket som jeg skulle kapitulere helt enda, så ble jeg med. Fossefallene var helt utrolig vakre! De var flere små med tilhørende liten dam og ett stort et helt på toppen. Vannet var så turkis at det virket helt urealistisk, absolutt noe av det fineste jeg har sett noen gang. Etter å ha vandret til toppen, hoppet vi uti en av dammen og svømte rundt i det kalde vannet! Blir definitivt ikke noe bading på meg i Norge i år! På kvelden klatret vi opp den 100 meter høye åsen de hadde midt i byen og så solen gå ned i fjellene i en flott solnedgang.
Når kvelden kom var jeg litt traumatisert etter den forrige natten, så jeg sov fullt på kledd til Sarahs store fornøyelse. Jeg kunen ikke akkurat gjøre noe annet enn å le av meg selv der jeg satt med dekt fra topp til tå med et skjerf knyttet rundt halsen. Det så mer ut som jeg skulle overnatte i telt på Nordpolen enn i 30 varmegrader i Asia! Men det hjalp da litt på paranoian og jeg så ikke noe mer til den forbaska edderkoppen.
Neste dag hadde vi en tempeldag. Vi leide sykler og syklet rundt til de 10 mest kjente templene i byen. De var ganske forskjellige, men etter å ha tilbringt nesten ni måneder i Asia, har jeg som oftest sett noe i samme stil før. Det eneste som var nytt var maleriene på veggn i det ene templet som illustrerte barn som blir kokt og spist. Ganske så forstyrrende! Ellers brukte jeg dagen på å finne ut hvordan jeg skulle komme meg til Bangkok, billigst og enklest mulig. Og endte til slutt opp på en middelvei, ikke billigst og ikke enklest, men ikke dyrest og ukomfortabelt heller. Fly til Vientiane, så buss over grensen og så tog ned til Bangkok.
Den første natten derimot skulle vise seg og bli rene skrekkhistorien for min del. Jeg delte rom med Sarah og vi hadde en stor dobbelseng på deling. Det var jo vel og bra det, og godt sov jeg da også stort sett til utpå morgenkvisten. Når sola sto opp rundt fem begynte jeg derimot og vri litt på meg å sove litt lettere. En av gangene jeg skulle snu meg rundt i sånn halvsøvn kjente jeg noe stakk på siden av halsen.Helt automatisk tok jeg handen opp for å koste bort det som stakk, sannsynligvis en mygg var vel min underbevishet. Akkurat i det jeg "kostet" bort "myggen", kjente jeg at det absolutt ikke var noe mygg jeg fjernet, men noe betydelig større! Med ett var jeg lysvåken og begynte febrilsk å riste lakenposen min. Først kom det ikke noe ut, og jeg tenkt lettet at det bare var noe jeg hadde innbilt meg i halvsøvne. Men akkurat da jeg ristet den en ekstra gang bare for å være sikker, kom plutselig den største edderkoppen jeg har sett i hele mitt liv krypende ut! Fy fa**!!!!! Jeg hadde ikke linsene mine på meg og rommet var fortsatt halvmørkt, men det var ikke tvil om at det var en jævlig(unnskyld språket) stor edderkopp som krøp/ pilte over senga mi! Lettere handlingsrammet og skrekkslagen satt jeg som en staue helt til Sarah rørte på seg igjen. Så da vekte jeg henne og spurte om edderkoppene i Laos var giftige. Hun trodde ikke det, men vi slo på lyset og sammen lette vi etter den. Vi fant den ikke, men kunne se to små runde merker på siden av halsen min. Skrekkslagen som jeg var, fikk jeg ikke sove og slo på dataen og søkte på nettet for å finne ut om de var giftige eller ikke. Hva jeg fant ut var at Laos hadde verdens største edderkopp i grottene vi hadde vært i tidligere, men at det ikke var spesielt mye giftige edderkopper i Asia, i hvertfall ikke giftige nok til å drepe deg! Og hadde den vært giftig, skulle jeg ha begynt å merke det etter en times tid. Da en time var gått var jeg kjempetrøtt og tross skrekken, fikk jeg faktisk sove litt til før vi tilslutt sto opp.
Etter nattens turmulter var jeg konstant paranoid og gikk rundt og prøvde å kjenne etter om jeg hadde noen bivirker. Vi hadde booket tur til et kjent fossefall og ettersom det ikke virket som jeg skulle kapitulere helt enda, så ble jeg med. Fossefallene var helt utrolig vakre! De var flere små med tilhørende liten dam og ett stort et helt på toppen. Vannet var så turkis at det virket helt urealistisk, absolutt noe av det fineste jeg har sett noen gang. Etter å ha vandret til toppen, hoppet vi uti en av dammen og svømte rundt i det kalde vannet! Blir definitivt ikke noe bading på meg i Norge i år! På kvelden klatret vi opp den 100 meter høye åsen de hadde midt i byen og så solen gå ned i fjellene i en flott solnedgang.
 |
| De hadde også bjørner der som de hadde reddet fra fangenskap. |
Når kvelden kom var jeg litt traumatisert etter den forrige natten, så jeg sov fullt på kledd til Sarahs store fornøyelse. Jeg kunen ikke akkurat gjøre noe annet enn å le av meg selv der jeg satt med dekt fra topp til tå med et skjerf knyttet rundt halsen. Det så mer ut som jeg skulle overnatte i telt på Nordpolen enn i 30 varmegrader i Asia! Men det hjalp da litt på paranoian og jeg så ikke noe mer til den forbaska edderkoppen.
Neste dag hadde vi en tempeldag. Vi leide sykler og syklet rundt til de 10 mest kjente templene i byen. De var ganske forskjellige, men etter å ha tilbringt nesten ni måneder i Asia, har jeg som oftest sett noe i samme stil før. Det eneste som var nytt var maleriene på veggn i det ene templet som illustrerte barn som blir kokt og spist. Ganske så forstyrrende! Ellers brukte jeg dagen på å finne ut hvordan jeg skulle komme meg til Bangkok, billigst og enklest mulig. Og endte til slutt opp på en middelvei, ikke billigst og ikke enklest, men ikke dyrest og ukomfortabelt heller. Fly til Vientiane, så buss over grensen og så tog ned til Bangkok.
søndag 26. juni 2011
Vang Vien
Kun et døgn i hovedstaden var nok, så neste morgen gikk turen videre til Vang Vien, som i følge de fleste backpackere og lonely planet er et obligatorisk stopp når man er ryggsekkturist i Laos. På bussen kom jeg i snakk med tre engelske jenter, Sarah, Jenny og Emma. Da vi kom fram til Vang Vien fant vi ut at vi kunne dele rom, ettersom det ble mer lønnsomt. Etter det har vi mer eller mindre hengt sammen hver dag. Vi ble lettere overfalt av gjestehus og hosteleier som vi til vanlig blir, og valget falt tilslutt på et gjestehus hvor vi betalte 10 000 kip hver per natt, so som tilsvarer latterlige 8 kroner! Sier seg jo litt selv at det ikke var den beste standarden, men til den prisen kan man ikke klage. Etter et par gratis whiskey shots på hotellet, dro vi ut for å spise middag og en liten tur til byens eneste bar.
Neste dag var vi klar for litt tubing som er hva Vang Vien er blitt så kjent for. Dette er i all hovedsak en gummiring som man flyter nedover elven med og stopper på ulike barer nedover veien. et forholdsvis underholdenede konsepte, men noe ødelagt av at rundt halvparten om ikke mer, faktisk ikke tuber nedover elven, men drikker seg dritta på de to første baren! Men ettersom ingen av oss hadde som hovedmål og bli kjempefulle, leide vi hver vår gummiring og gjorde det på den ordentlige måten! Den første baren vi stoppet på var q-bar. Her var det massevis av folk og flere var allerede på en heftig snurr når vi ankom klokken halv ett. Vi drakk noen øl og spilte beerpong og bare slappet av. Det hele hadde veldig avslappet stemning, men hele konseptet virket litt mer basert på 18-åringer som vil drikke hele tiden. Etter en stund her var det klart for å prøve seg på litt tubing! Så vi la oss i hver vår gummiring og fløt nedover elven. Neste bar var ganske nær, så de kastet ut et tau som du skulle dra deg selv inn med. Her var det litt mindre folk, men fortsatt god stemning. Folk danset og hoppet fra baren og ned i elven, noe som ikke fristet meg, med tanke på den høye dødsstatistiken de har her. Etter en stund her fløt vi videre nedover og stoppet på et par av barene på vei ned. Naturen rundt elven, med fjell og frodig vegetasjon var skikkelig fint og det var deilig å bare slappe av i ringen og se seg rundt. Det var kanskje et titalls barer, hvor alle reklamerte med alt fra gjørmevolleyball, vannpipe, vannsklier og svingtau. Alt i alt en bra dag, men var nok ikke blandt dem som ble helfrelst og ville tilbringe fire uker her.
Neste dag hadde vi en ganske rolig dag, som var godt med tanke på at jeg stortsett ikke hadde slappet av en hel dag på nesten tre uker. I tillegg pøset regnet ned mer eller mindre hele dagen, så dårlig samvittighet var det ikke noen grunn til å ha. Dagen etter dro vi for å se på grottene som Vang Vien ogs er kjent for. Først hadde vi en kort gåtur gjennom landsbygden før vi kom til de første grottene. Det hadde regnet dagen før noe som gjorde vandringen i gjørmen med flip flopper til en utfordring for balansen! I grottene ble vi utstyrt med hodelykt og det var det. Noe anderledes enn grotten i Halong Bay hvor alt var opplyst i ulike farger og lyset var forholdsvis sterkt. Den første grotten var ganske romslig og det var masse stalagmitter og sånt å se på. Her var lykten det eneste lyset og vi vandret vel rundt 100 meter innover i grotten. Litt klatring og trange passasjer var det også og enkelte plasser var det så trangt at det var så vidt vi fikk presset os gjennom. Den andre grotten var enklere å gå i, den var flatere, men det var også mindre stalamitter å se. Ettersom det nå var regntid, kunne vi ikke gå lengre enn 300 meter, men i tørketiden er det mulig å gå hele veien i den 3 km lange grotten. Den tredje grotten var "vanngrotten". Dette var en grotte hvor man ikke kunne gå igjenom, men flyte på et dekk og trekke seg innover med et tau. Ettersom det dagen før hadde regnet kraftig, var vannstanden veldig høy og det var så vidt de tillot at vi gikk inn i grotten. Flere plasser var det kun millimeter mellom hodet mitt og "taket" og strømmen var så sterk at alle tviholdt i tauet. De to første var definitivt en favoritt, men vanngrotten var også interessant. Den siste grotten var mer som en fjellsprek, men hadde en interessant elefantformasjon og en stor Buddahstatue,samt flere små.
Etter alle grottene skulle vi kayake nedover elven. Det var kjempegøy og selv om jeg var litt nervøs for fallene/rapids, så var det helt uten grunn og det var kjempegøy. Selv om det kjentes litt i armene etter 18 km i en stri elve. Slitne etter en aktiv dag, ble det tidlig til sengs.
Neste dag var vi klar for litt tubing som er hva Vang Vien er blitt så kjent for. Dette er i all hovedsak en gummiring som man flyter nedover elven med og stopper på ulike barer nedover veien. et forholdsvis underholdenede konsepte, men noe ødelagt av at rundt halvparten om ikke mer, faktisk ikke tuber nedover elven, men drikker seg dritta på de to første baren! Men ettersom ingen av oss hadde som hovedmål og bli kjempefulle, leide vi hver vår gummiring og gjorde det på den ordentlige måten! Den første baren vi stoppet på var q-bar. Her var det massevis av folk og flere var allerede på en heftig snurr når vi ankom klokken halv ett. Vi drakk noen øl og spilte beerpong og bare slappet av. Det hele hadde veldig avslappet stemning, men hele konseptet virket litt mer basert på 18-åringer som vil drikke hele tiden. Etter en stund her var det klart for å prøve seg på litt tubing! Så vi la oss i hver vår gummiring og fløt nedover elven. Neste bar var ganske nær, så de kastet ut et tau som du skulle dra deg selv inn med. Her var det litt mindre folk, men fortsatt god stemning. Folk danset og hoppet fra baren og ned i elven, noe som ikke fristet meg, med tanke på den høye dødsstatistiken de har her. Etter en stund her fløt vi videre nedover og stoppet på et par av barene på vei ned. Naturen rundt elven, med fjell og frodig vegetasjon var skikkelig fint og det var deilig å bare slappe av i ringen og se seg rundt. Det var kanskje et titalls barer, hvor alle reklamerte med alt fra gjørmevolleyball, vannpipe, vannsklier og svingtau. Alt i alt en bra dag, men var nok ikke blandt dem som ble helfrelst og ville tilbringe fire uker her.
Neste dag hadde vi en ganske rolig dag, som var godt med tanke på at jeg stortsett ikke hadde slappet av en hel dag på nesten tre uker. I tillegg pøset regnet ned mer eller mindre hele dagen, så dårlig samvittighet var det ikke noen grunn til å ha. Dagen etter dro vi for å se på grottene som Vang Vien ogs er kjent for. Først hadde vi en kort gåtur gjennom landsbygden før vi kom til de første grottene. Det hadde regnet dagen før noe som gjorde vandringen i gjørmen med flip flopper til en utfordring for balansen! I grottene ble vi utstyrt med hodelykt og det var det. Noe anderledes enn grotten i Halong Bay hvor alt var opplyst i ulike farger og lyset var forholdsvis sterkt. Den første grotten var ganske romslig og det var masse stalagmitter og sånt å se på. Her var lykten det eneste lyset og vi vandret vel rundt 100 meter innover i grotten. Litt klatring og trange passasjer var det også og enkelte plasser var det så trangt at det var så vidt vi fikk presset os gjennom. Den andre grotten var enklere å gå i, den var flatere, men det var også mindre stalamitter å se. Ettersom det nå var regntid, kunne vi ikke gå lengre enn 300 meter, men i tørketiden er det mulig å gå hele veien i den 3 km lange grotten. Den tredje grotten var "vanngrotten". Dette var en grotte hvor man ikke kunne gå igjenom, men flyte på et dekk og trekke seg innover med et tau. Ettersom det dagen før hadde regnet kraftig, var vannstanden veldig høy og det var så vidt de tillot at vi gikk inn i grotten. Flere plasser var det kun millimeter mellom hodet mitt og "taket" og strømmen var så sterk at alle tviholdt i tauet. De to første var definitivt en favoritt, men vanngrotten var også interessant. Den siste grotten var mer som en fjellsprek, men hadde en interessant elefantformasjon og en stor Buddahstatue,samt flere små.
Etter alle grottene skulle vi kayake nedover elven. Det var kjempegøy og selv om jeg var litt nervøs for fallene/rapids, så var det helt uten grunn og det var kjempegøy. Selv om det kjentes litt i armene etter 18 km i en stri elve. Slitne etter en aktiv dag, ble det tidlig til sengs.
søndag 19. juni 2011
Vientiane
Da var jeg plutselig blitt enslig reisende! For å komme fra Hanoi til Vientiane måtte jeg ta en 24 timer lang busstur! Jeg gruet meg skikkelig, men alt i alt var ikke turen så ille, selv om vi hadde en bussjåfør som ikke snakket engelsk og var så frekk som man kan bli uten å si et ord, jeg delte "seng" med fire andre og var sånn ca en meter for lang. Tross alt dette fikk jeg sovet noe og ankom Vientane til avtalt tid. Jeg delte rom med tre av jentene fra bussen, så det var jo bra.
Så var det tid for lunsj, vi hadde nesten ingen stopp med bussen, så det eneste jeg hadde spist var en og halv pakke med kjeks på et døgn. Så vandret jeg rundt å så på severdighetene som hovedstaden var kjent for, som stort sett var forskjellige wat og pagodaer. Avsluttet vandringen nede ved elven hvor jeg så på alle Laoere trimme, ved enten løpe eller spille fotball og nyte solnedgangen. Det var ikke så mye nytt å se på når du har vært i Asia en stund så bestemte meg for at det var greit med bare en natt her. Så neste morgen gikk ferden til Vang Vien.
Så var det tid for lunsj, vi hadde nesten ingen stopp med bussen, så det eneste jeg hadde spist var en og halv pakke med kjeks på et døgn. Så vandret jeg rundt å så på severdighetene som hovedstaden var kjent for, som stort sett var forskjellige wat og pagodaer. Avsluttet vandringen nede ved elven hvor jeg så på alle Laoere trimme, ved enten løpe eller spille fotball og nyte solnedgangen. Det var ikke så mye nytt å se på når du har vært i Asia en stund så bestemte meg for at det var greit med bare en natt her. Så neste morgen gikk ferden til Vang Vien.
Abonner på:
Innlegg (Atom)