Kambodsja <3 |
Det var vel for ca. seks måneder siden
jeg satt hjemme og leste mail da jeg nesten ikke kunne tro mine egne
øyne! Ordet Kambodsja lyste mot meg i en mail fra panel.no hvor jeg
vanligvis bare får spørsmål om å delta på undersøkelser! Og som
sikkert mange av dere vet, har jeg vært forelsket i landet helt
siden sist jeg var der! Da jeg åpnet mailen så jeg det var et
tilbud til oss som har donert penger gjennom Norstat(www.panel.no)
til Redd Barna, om å være med de på feltreise til Kambodsja og
besøk skolen som bygges for de donerte pengene. Alt jeg trengte å
gjøre var å sende inn et motivasjonsbrev, så selv om jeg anså
sjansen for at jeg skulle bli valgt som minimal, var det i hvertfall
ingenting å tape på å prøve.
En måned eller to gikk og utveksling
til USA med skolen sto for tur og motivasjonsbrevet var forlengst
glemt. Så når jeg minst ventet det fikk jeg plutselig en mail om at
jeg var blitt valgt!! Jeg kunne ikke tro mine egne øyne og leste
sikkert mailen hundre ganger og fikk alle andre til å lese den
hundre ganger til! Men der sto det svart på hvitt at jeg skulle få
være med på tur til Kambodsja! Gleden var stor og at flybillett fra
USA måtte justeres en smule, var plutselig bare en bagatell. Jeg
skulle reise med Lisa (den andre heldig utvalgte), Anne (Redd Barna)
og Dan (Norstat).
Så nå sitter jeg her i varmen og
luftfuktigheten(og ser ut som en sau på hodet) i vakre Kambodsja og
føler meg som hjemme. Etter å ha tilbragt 4 av 7 dager den siste
uken på fly eller flyplass for å komme hjem fra USA og videre til
Kambodsja, var alle merkelig sovestillinger i et flysete glemt det
sekundet jeg gikk ut av flyet i Phnom Pehn i går kveld. Jeg kjente
den varme veggen som møtte meg og lukten av Kambodsja, minnene kom
strømmende på og viste allerede da at dette måtte bare bli en
interessant tur!
Og mine forventninger er så langt
absolutt innfridd. I dag har vært en lærerik dag med masse sterke
inntrykk. Etter frokost fikk vi besøk av Sarath (Redd Barna) og
datteren Mary. Sarath liker å prate og viste seg å være en
fantastisk historieforteller, og skal følge oss hele uken. Første
post for dagen var et besøk til Toul Sleng fengselet og Killings
Field, og selv om jeg har besøk begge plassene før, gjør de
fortsatt et veldig sterkt inntrykk på meg. Å se med egne øyne de
grusomhetene som forgikk under Rød Khmer, på en usminket og ærlig
måte, vil få enhver til å lure på hva som får mennesker til å
begå slike barbarisk handlinger. Bildene på veggen viser mennesker
som ligger i blod på gulvet og fanger, alt fra utmagrede 80 åringer
til små barn som så vidt kan stå på egne ben. Cellene er
klaustrofobiske og er tydelig hastverkarbeid med røde mursteiner
slengt oppå hverandre med et tynt lag sement i mellom. Kun 7 fanger
overlevde fengselet og en av de sju fikk vi hilse på. Å komme
tilbake hver dag var veldig tungt, men han fortalte at han gjorde det
ettersom han ville fortelle sin historie og opplyse folk om alt det
forferdelige som hendte.
Toul Sleng |
Sarath forteller historier |
1 av 7(!) overlevende fra fengselet |
Brutaliteten er sjokkerende og når man går forbi massegrav etter massegrav, spør man seg hvordan kunne slikt hende og hvordan bearbeider ett folk slike traumatiske opplevelser og fortsetter å leve. Sarath var en fantastisk guide. Han opplevde Rød Khmer på kroppen og fortalte oss historier om sult, frykt og følelsen av å aldri få svar på hva som har skjedd med nær familie. Han har fortsatt den dag i dag, ingen anelse om hva som skjedde med faren. Han fortalte også viktigheten av å kjenne historien og vite hvordan den påvirker dagens kambodsjanere, og spesielt i utformingen av utdanningstilbudet som Redd Barna jobber med. Og ganske treffende sa han: «If not, it would be like serving people food they don't like».
Gjerde fra massegravene |
Etter mange sterke inntrykk og en
bredere forståelse av kambodsjanere, fikk vi besøke Redd Barnas
kontor i byen. Her møtte vi flere av de ansatte og fikk en innføring
i hvordan de jobber med utdanning og barns rettigheter, hva de
fokusere på og har prioritet. Noe av det jeg synes var veldig
interessant å høre er hvordan de samarbeider med myndighetene og
involverer de lokale når de utvikler og bygger skoler. Alt var
inspirerende å høre på og gjør at jeg gleder meg enda mer til å
besøke skolen og møte de lokale utdanningsmyndigheten senere i
uken. Dagen ble avsluttet med en koselig middag med flere fra
ledelsen i Redd Barna. Kort oppsummert har det vært en interessant,
trist, inspirerende og lærerik dag!
Redd Barna kontoret i Phnom Pehn |