torsdag 28. juni 2012

Mitt nye eventyr i Kambodsja


Kambodsja <3


Det var vel for ca. seks måneder siden jeg satt hjemme og leste mail da jeg nesten ikke kunne tro mine egne øyne! Ordet Kambodsja lyste mot meg i en mail fra panel.no hvor jeg vanligvis bare får spørsmål om å delta på undersøkelser! Og som sikkert mange av dere vet, har jeg vært forelsket i landet helt siden sist jeg var der! Da jeg åpnet mailen så jeg det var et tilbud til oss som har donert penger gjennom Norstat(www.panel.no) til Redd Barna, om å være med de på feltreise til Kambodsja og besøk skolen som bygges for de donerte pengene. Alt jeg trengte å gjøre var å sende inn et motivasjonsbrev, så selv om jeg anså sjansen for at jeg skulle bli valgt som minimal, var det i hvertfall ingenting å tape på å prøve.
 

En måned eller to gikk og utveksling til USA med skolen sto for tur og motivasjonsbrevet var forlengst glemt. Så når jeg minst ventet det fikk jeg plutselig en mail om at jeg var blitt valgt!! Jeg kunne ikke tro mine egne øyne og leste sikkert mailen hundre ganger og fikk alle andre til å lese den hundre ganger til! Men der sto det svart på hvitt at jeg skulle få være med på tur til Kambodsja! Gleden var stor og at flybillett fra USA måtte justeres en smule, var plutselig bare en bagatell. Jeg skulle reise med Lisa (den andre heldig utvalgte), Anne (Redd Barna) og Dan (Norstat).


 Så nå sitter jeg her i varmen og luftfuktigheten(og ser ut som en sau på hodet) i vakre Kambodsja og føler meg som hjemme. Etter å ha tilbragt 4 av 7 dager den siste uken på fly eller flyplass for å komme hjem fra USA og videre til Kambodsja, var alle merkelig sovestillinger i et flysete glemt det sekundet jeg gikk ut av flyet i Phnom Pehn i går kveld. Jeg kjente den varme veggen som møtte meg og lukten av Kambodsja, minnene kom strømmende på og viste allerede da at dette måtte bare bli en interessant tur!

Og mine forventninger er så langt absolutt innfridd. I dag har vært en lærerik dag med masse sterke inntrykk. Etter frokost fikk vi besøk av Sarath (Redd Barna) og datteren Mary. Sarath liker å prate og viste seg å være en fantastisk historieforteller, og skal følge oss hele uken. Første post for dagen var et besøk til Toul Sleng fengselet og Killings Field, og selv om jeg har besøk begge plassene før, gjør de fortsatt et veldig sterkt inntrykk på meg. Å se med egne øyne de grusomhetene som forgikk under Rød Khmer, på en usminket og ærlig måte, vil få enhver til å lure på hva som får mennesker til å begå slike barbarisk handlinger. Bildene på veggen viser mennesker som ligger i blod på gulvet og fanger, alt fra utmagrede 80 åringer til små barn som så vidt kan stå på egne ben. Cellene er klaustrofobiske og er tydelig hastverkarbeid med røde mursteiner slengt oppå hverandre med et tynt lag sement i mellom. Kun 7 fanger overlevde fengselet og en av de sju fikk vi hilse på. Å komme tilbake hver dag var veldig tungt, men han fortalte at han gjorde det ettersom han ville fortelle sin historie og opplyse folk om alt det forferdelige som hendte. 

Toul Sleng

Sarath forteller historier



1 av 7(!) overlevende fra fengselet

 Brutaliteten er sjokkerende og når man går forbi massegrav etter massegrav, spør man seg hvordan kunne slikt hende og hvordan bearbeider ett folk slike traumatiske opplevelser og fortsetter å leve. Sarath var en fantastisk guide. Han opplevde Rød Khmer på kroppen og fortalte oss historier om sult, frykt og følelsen av å aldri få svar på hva som har skjedd med nær familie. Han har fortsatt den dag i dag, ingen anelse om hva som skjedde med faren. Han fortalte også viktigheten av å kjenne historien og vite hvordan den påvirker dagens kambodsjanere, og spesielt i utformingen av utdanningstilbudet som Redd Barna jobber med. Og ganske treffende sa han: «If not, it would be like serving people food they don't like».

Gjerde fra massegravene




Etter mange sterke inntrykk og en bredere forståelse av kambodsjanere, fikk vi besøke Redd Barnas kontor i byen. Her møtte vi flere av de ansatte og fikk en innføring i hvordan de jobber med utdanning og barns rettigheter, hva de fokusere på og har prioritet. Noe av det jeg synes var veldig interessant å høre er hvordan de samarbeider med myndighetene og involverer de lokale når de utvikler og bygger skoler. Alt var inspirerende å høre på og gjør at jeg gleder meg enda mer til å besøke skolen og møte de lokale utdanningsmyndigheten senere i uken. Dagen ble avsluttet med en koselig middag med flere fra ledelsen i Redd Barna. Kort oppsummert har det vært en interessant, trist, inspirerende og lærerik dag!




Redd Barna kontoret i Phnom Pehn