En dag i minefeltet! All ære til den imponerende jobben minerydderne gjør!

Forrige fredag var endelig dagen kommet hvor jeg skulle få være med å se et minerydderne i arbeid i feltet. Vil bare undestreke før jeg fortsetter at dette er noe jeg er så priviligert til å få ettersom jeg har jobbet ved Landemine museumet, og er IKKE noe turister her i Kambodsja kan gjøre! Dette var noe de hadde snakket om siden jeg først kom for over sju måneder siden. Av naturlige årsaker var ikke mamma informert :) Jeg var selvfølgelig både spent og litt nervøs, men var veldig betrygget å tenke på at hverken Akira eller noen han har trent har hatt en ulykke i feltet. Jeg spurte han selv når vi var i feltet om han var aldri var redd, og fikk nesten en liten latter tilbake. Han fortalte meg at det nå var helt trygt, med detektorene og at han derfor ikke var redd,  i motsetning til før når han derimot drev med rydding av miner for hånd mens han var omringet av krig. Stor respekt for denne mannen!

Fredag morgen satt vi kursen for grense til Thailand, hvor minerydderteamet for tiden rydder et 4,5 hektar stort område. Dette er et av områdene i Kambodsja med veldig mye miner lagt av Rød Khmer ettersom det var her de trakk seg tilbake etter at de var jaget ut av de større byene. Han som har lagt mange av minene bor fortsatt den dag i dag i landsbyen. Landsbyen har ca. 100 familier, så rundt en 500 mennesker. Jorden som de for øyeblikekt rydder skal brukes til å jordbruk, sannsynligvis til å dyrke poteter. Fra Siem Reap tar det ca. tre timer hovedsaklig på hompete uasfalterte veier å komme seg ut dit.

Det første de viste meg da jeg ankom var den tekniske tegningen over området, som viser arealet som skal ryddes, hva som allerede er ryddet og hvor miner eller ueksploderte gjenstander er funnet. Som du kan se på bilde, jobber de i rette linjer. Først ryddes omrisse av arealet, for deretter å jobbe i rette linjer i et slags rutemønster. Hvor mange miner de finner i disse linjene er en indikasjon på hvor mange miner de kan finne. I dette området hadde de funnet miner langs alle linjene, noe som betydde at det ville være mange flere inni mellom disse. Akira kunne også fortelle at han daglig fikk telefon fra landsbybeboere som hadde funnet miner som de ville han skulle komme å sprenge. Denne landsbyen har ventet i lang tid på at en organisasjon skulle komme, noe som har ført til at de har tatt saken i egne hender og ryddet en del av landet selv, kun vel hjelp av å stikke stokker i jorden. Så i løpet av årene som har gått har de funnet tusenvis av miner og andre ueksploderte gjenstander. Og i løpet av de ukene de har vært der har de sprengt godt over hundre.

Plan over området som skal ryddes

Det faktiske området som skal ryddes

Etter en innføring ble jeg i kledd en beskyttende (blastproof) vest som skulle beskytte indre organer og hjelm. Når man trekker det beskyttende glasset ned, starter man momentant å svette. Temperaturen var over 43 grader  og av sikkerhetsårsaker var jeg ikledd langbukse. Men jeg skal ikke klage, er bare så imponert over minerydderne som jobber i denne stekende sol her eneste dag.

Administreringsområdet og beskyttesle

Klar til å gå ut i feltet

Så ble jeg ført ut i feltet hvor Akira fortalte meg om arbeidet de gjøre og hvordan de jobber. Jeg ble fortalt at de jobber minst 25 meter fra hverandre for å være beskyttet hvis noe skulle hende. Hver minerydder er utstyr med en metaldetektor som de må teste hver gang de går inn i feltet. I tillegg tester de detektoren med et stykke metall hver gang de løfter den opp før de sveiper et området. To stokker er stukket ned i jorden med 1 meters mellomrom og de beveger seg i en rett linje. De sveiper mellom stokkene og litt foran. Om ikke detektoren gir utslag, legger de den ned og flytter stokkene noen få centimeter framover. Så gjentas prosessen med å teste detektoren, sveipe og så flytte stokker. Centimeter for centimeter. Hvis minedetektoren gir utslag, legges denne ned og en lang tynn pinne blir funnet fram. Denne stikker minerydderen forsiktig i jorden, dette for å teste om han treffer på en mine. Om det er en mine der, vil ikke denne pinnen ha nok kraft til å utløse den ettersom du trenger minst 5 kg. eller mer. Om pinnen ikke treffer noe, fjerner minerydderen forsiktig litt av det øverste området. Så sveiper han igjen, piper def fortsatt gjentar han prosessen med pinnen, fjernig av jord og sveiping, helt til han finner ut hva det er som utløste pipingen fra detektoren. Jeg sto og så på en av deminerne som gjentok denne prosessen gang på gang, helt til han hadde lokalisert metallet som trigget detektoren. Dette tok ca. en halvtime. Alt i alt er dette ett veldig tidskrevende arbeid og får man ryddet 15 meterer det en god dag. De jobber fra syv om morgenen til 3 på ettermiddagen, med 10 minutters pause hver time for å sørge for at de holder konsentrasjonen og er fullt fokusert hele tiden.

Mierydderne i arbeid

Du gjør lurt i å holde deg på rett side av den røde tråde, var beskjeden jeg fikk

Sjekke metaldetektoren med et stykke metall før sveiping

Sveiping

Etter utslag stikkes en tynn pinne inn for å se om man støter borti noe

Jord fjernes i leting etter det som utløste pipingen

Sveipingen fortsetter

Da de blåste av for pause, fikk vi beskjed om at en av de kvinnelige deminerne hadde funnet en mine. Vi gikk over for å se på den. Det var en av de små, en som er beregnet på mennesker. Den er ikke designet for å ta liv, men skade av den makabre grunn at skader du en soldat i krig fjerner du 3 soldater fra kamp for å frakte den sårede, sammenlignet med at om den er dødelig fjerner du kun en. Når en mine er funnet, skal den sprenges for å tilinntetsgjøres. Så jeg fikk vitne en eksplosjon for første gang i mitt liv. Alt foregår i veldig profesjonelle rammer, men eksplosiver og utløser som er sikret med en nøkkel som siste man som er nær eksplosivene har, og som må til for å kunne detonere eksplosivene. Vi var trygt plassert ca. 70 meter unna. Og det var litt av et smell! Skal ikke legge skjul på at jeg skvatt godt til alles fornøyelse. Alle de andre hadde vært med på flere og viste hva som kom.

Anit personal minen som vi sprengte

Ikke så lett å se minen når jeg har zoomet ut, den går i et med jorden

Akira forteller om sprengningen

Sprengstoff

Eksplosjonen!! Synd ikke bilde kan formidle lyd!

Hullet hvor minen var før. Etter sprening markeres området med navn på hvilken type som er sprengt.

Alt i alt var det en veldig lærerik dag og jeg har utrolig stor respekt for det arbeidet de utfører. For hver mine de rydder, spares et liv! Så om noen har lyst til å støtte arbeidet eller bare lese mer om det fantastisk jobben de gjør hver dag, gå inn på : Cambodian selfhelp demining. CSHD