Ettersom min garderobe for Kambodsja inneholder mer fornuftige enn fine klær, fant jeg og Roisin ut at det er såpass billig (sammenlignet med Norge) å få sydd klær her, og hva er vel en bedre anledning til å få sydd klær enn et bryllup! Så et par uker før bryllupet dro vi til ei syerske med skisser, bilder og tekstiler. Kjolene skulle vær ferdige et par dager før bryllupet, de forsikret oss at det skulle ikke være noe problem. Tordag skulle vi egentlig hente kjolene, men syersken ringt å sa vi måtte komme fredag i stede. Jaja, sånn er det bare i Kambodsja tenkte vi og dro for å prøve kjolene på fredag. Da vi kom dit var de ikke ferdig( og for å være helt ærlig tror jeg ikke de hadde begynt en gang). De spurte om bryllupet var søndagkveld, og vi presiserte så hyggelig vi bare kunne at vi skulle av gårde tidlig søndags morgen, så kjolene måtte være ferdig senest lørdag ettermiddag.
Så lørdag ettermiddag gjorde vi et nytt forsøk! Da vi kom dit var Roisins kjole klar for prøving og justering, mens min fortsatt var i tusen deler! Og ikke lignet den på bilde eller tegninger. De hadde laget en slags "bag" som hang utenpå, og det så forferdelig ut! Ikke hadde de laget folder/draperinger heller! Frustrert prøvde jeg å forklare at bryllupet var neste dag, kjolen måtte jo være ferdig til da! Alladinbukser og oversized t-skjorter ville ikke passe så bra inn i et kambodsjansk bryllup! Så ettersom vi skulle få hår og sminke fikset klokken ni, var eneste utvei å møte opp tidlig om morgenen klokken sju for å hente kjolene.
Presis klokken sju syklet vi i ørska og troppet gjespende opp for å hente kjolene. På gulvet sitter en av syerskene og fortsatt syr på kjolen min! Litt stresset kan du si! Men etter å ha prøv kjolen på og ventt ern timestid, var enedelig kjolen min ferdig og kunne brukes. Selv om den var totalt anderledes enn hva jeg ville ha. Så bar det videre av sted for å få fikset hår og sminke. Jeg fikk ikke mindre en 3 par med falske øyevipper på, og da make up artisten tegnet mørke tykke bryn ( minst dobbelt så tykke som mine naturlige) måte jeg sette ned foten. Så mye sminke har jeg nok aldri hatt på og kommer nok aldri igjen til å ha på!
Etter et par timer i stolene, var vi da endelig klare for bryllupet. Kambodsjanske bryllup kan høres på lang avstand, når du ser 12 kjempestore høytalere de bruker, er det også lett å skjønne hvorfor. Bryllupene kan også sesmilevis unna ettersom de er dekorert i knall rosa og gull! Vi ble mottatt av brud og brudgom, og gjorde en kambodsjansk hilsen. Håndflatene presset mot hverandre og et bukk. Ikke får vi hadde satt oss ned kom brud og brudgom over og skulle fotograferes med oss. Smilte så pent vi kunne vi, mens alle stirret nysgjerrige på barangene. (I Kambodsja er det foresten ikke uhøflig å stirre).
Da fotograferingen var ferdig, bgynte maten å komme og den ene retten fulgt raskt den andre. Vi fikk lok lak, fisk, kylling, diverse tørket kylling, nøtter, gryteretter og rosiner til dessert! Maten var god og mette ble vi. Rundt omkring på bordene var det fri flyt av øl og flere av mennene begynte etterhvert å komme i siget! Bordene ble ryddet bort slik at vi fikk et "dansegulv". "gulvet" var hovedsaklig massevis av sand. Dansing på kambodsjansk vis er hovedsaklig å gå rundt i rign og gjøre kambodsjanske bevegelser med armene. Ettersom det var mye futt i gutta, krydde det av menn på dansegulvet, no som er et sjeldent syn i Norge!
Jeg hadde foresten en merkelig fotograferings episode til! Mens vi satt og spiste, kom en av guttene i bryllupet bort og dro meg lett i armen. Ikke kunne han snakke engelsk og ikke skjønte jeg hva han ville. Men etterhvert ble det klart at han ville at jeg skulle følge etter. Ettersom det var fullt av mennesker overalt, tenkte jeg at det kunne da ikke være så farlig å følge etter. Så vi vandret av sted, men da han begynte å krysse gaten, begynt jeg å lure på hva han egentlig ville. Men så stoppet han plutselig midt i veien og ville at jeg skulle sette meg ned på huk. Stående var jeg sikkert tre hoder høyere enn han. Så vinket han fotografen bort, lente hodet på skuldren min og så ble vi fotografert! Haha, etterpå fikk jeg gå å sette meg igjen. Særeste jeg har vært med på på lenge.
Når man gifter seg her er det ikke vanlig å gi gaver, men pengedonasjoner. Så hver og en får en konvolutt hvor de skal skrive navn og hvem som inviterte dem og så putte pengene ned i. På vei ut putter man konvolutten i en hjerteformet boks. Vi ga 10 dollar hver som var en passende donasjon fra oss.
Etter noen timer hadde vi sett bruden med minst seks forkjellige antrekk og bestemte oss for å dra tilbake. På veien stoppet vi på museumet, slik at alle barna skulle få se meg dresset opp. Ya stirret nesten øynene ut og ropte "Anne??" når jeg kom gående mot de. Alle synes de jeg var "sa art" :) Definitivt en gøy opplevelse!'
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar