Det første vi gjorde var å få sjekket inn på gjestehuset hvor alle rommene var forskjellige. Jeg og Fern hadde et megastort rom med en dobbelseng og en vanlig seng, men et bad som luktet og en dusj fra 1940 eller noe, mens Alice og Roisin hadde mye finere bad, men det var så lavt under taket at en hobbit kunne kollidert med det.
På programmet for fredag sto The Royal Palace og Silver Pagoda. Flotte byggverk, hvor kongefamilien fortsatt bor i noen av "husene" inne på området. Silver Pagodaen var utrolig flott og navnet kommer av at store deler av gulvet består av fliser laget av sølv! I tillegg er det en buddhastatue i menneskestørrelse i gull med over 9000 diamanter!
Også lørdag var vi ute av senga før klokka var åtte. I dag skulle vi besøke en av de mange Killing Fieldene, Choeung Ek, i Kambodsja. Her ser man tydelige spor av den forferdelige tiden Kambodsja var under Khemer Rouge. Første man ser er et stort monument med neste 9000 hodeskaller. Dette er alle de har funnet og er antatt å være halvparten av alle som brutalt ble drept her.
Vi ble guidet rundt på området og vist massegraver hvor de hadde funnet opptil 450 skjelleter. Vi ble fortalt at ettersom de sparte på ammunisjonen, ble menneskene henrettet med et slag til hodet med hva enn soldatene kunne finne av redskaper. Barn ble henrettet ved å knuse hodeskallen mot et tre. Dette var mennesker som Khemer Rouge så på som en trussel mot kommunismen og kunne være utdannede folk, folk med myke hender eller noen som var så uheldig å bruke briller. Etter regntiden kunne vi flere plasser se tenner og ben stikke opp av jorden som de ikke hadde hatt mulighet til å fjerne enda.
Etter Killing Fields dro vi til Tuol Sleng. Det er et fengsel fra Pol Pot tiden hvor tusenvis ble holdt fange og torturert for å tilstå forbrytelser de var anklaget for og for å oppgi navn på andre mulige "forædere" mot Pol Pots regime. De ble torturert ved å trekke ut fingernegler, hengt opp ned til de mistet bevissthet, holdt under vann, voldtatt osv.
I dag er fengselet gjort om til et museum og du kan gå stille fra rom til rom og se de bittesmå fangecellene og de gamle fangerommene. Flere plasser var sengene og ulike redskaper fortsatt synlig og det var hengt opp bilder av alle fangene som hadde vært innom museumet i løpet av denne perioden. Det er estimert til at mellom 17-20 000 var innom fengselet i løpet av en fireårsperiode og flere var små barn.
Etter dette hadde vi en rolig lunsj langs elvebredden for å slappe av og bearbeide noen av inntrykkene. Etter lunsjen gikk vi av sted til Central Marked som er et stort marked hvor de ovr store deler har bygd en kuppel. Kuppelen var fasinerende og utvalget godt, men prisene på en del ting var noe høyere enn Siem Reap. Etterpå skulle resten videre til et annet marked, mens jeg bestemte meg for å dra tilbake til gjestehuset ettersom jeg ikke følte meg helt bra. Dette resulterte i min første irriterende tuk tuk opplevelse. Fant en tuktuk med en sjåfør av ubestemmelig kjønn og spurte høfelig om hun/han kunne kjøre meg til Sunday guesthouse. Vedkommende prøvde å meg til å forklare ved å vise på et kart, men kartet var umulig å skjønne. Så jeg prøvde å gå inn for å spørre de andre som spiste is på Lucky Burger. Dette misforsto sjåføren og grep tak i meg og fant nærmeste engelsk- og khemerspråklige person og fikk forklart hvor jeg skulle. Ettersom jeg vet at kambodsjanere ikke liker og si nei, prøvde jeg å forsikre meg tusen ganger før jeg nesten ble dyttet inn i tuk tuken. Vi ble enige om en pris på 2 dollar. Vi startet å kjøre og vi kjørte og vi kjørte! Sunday skulle kun være noen få minutter unna, så noe stemte ikke. Plutselig var vi på andre siden av byen og endelig skjønte tuk tuk sjåføren at vi burde stoppe. Fikk nye instrukser av en annen tuk tuk sjåfør og så var vi på farten igjen. Denne gangen kjente jeg igjen bygningene og prøvde så godt jeg kunne og hjelpe den nok en gang fortapte tuk tuk sjåføren. Ettersom denne personen tydeligvis ikke forsto et kvekk engelsk og over en time på en vei som skulle ta ti min, ga jeg til slutt opp og bestemte meg for å traske resten av veien i pøsende regn. Ettersom jeg kun hadde 10 dollar ga jeg dette og fikk kun 7 tilbake! Så jeg smilte så høfelig jeg kunne(ettersom du ikke skal være synlig irritert i dette akkurat da ikke så fantastiske land) og ba pent om pram bei ( rotet langt bak i hukommelsen for å huske 8 på khemer fra en tidlig søndagsmorgenundervisning). Etter en evighet med et stadig mer anstrengt smil fikk jeg tilslutt 75 cent ekstra, sa meg fornøyd og trampet greit sinna hjem i regnet bare for å finne ut at de andre hadde kommet hjem nesten en halvtime tidligere, tørre! Men jeg tørket og lo da etterhvert av min tuk tuk opplevelse. Av dette kan man lære at ta aldri for gitt at en kambodsjaner faktisk vet noe når han svarer ja på et spørsmål! :)
Bussturen hjem var mindre gøy. Jeg hadde fått feber og gikk rett i seng da vi endelig kom tilbake til Green Town. Sov nesten 17 timer i strekk og har holdt senga fram til i dag! Men nå er jeg nesten frisk som en fisk og kan endelig gå på jobb igjen i morgen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar