Luang Prabang

Bussturen opp hit var like svingete som kystveiene i Norge. Heldigvis hadde vi valgt minibuss i steden for de store bussene, slik at jeg slapp å gjennoppleve barndommens skrekk med store kjøretøy (les:campingvogn) og altfor små veier. Vi ankom og ble som vanlig overfalt og transportert til et gjestehus. Ettersom det var sent på ettermiddagen gikk vi for en liten spasertur i byen og senere for middag. Byen hadde dessuten et kjempefint nattmarked! Se bildet nederst på siden. Det var en koselig liten by, med litt trange gater og bygninger i fransk kolonistil, idyllisk tilrettelagt ved to elver.

Den første natten derimot skulle vise seg og bli rene skrekkhistorien for min del. Jeg delte rom med Sarah  og vi hadde en stor dobbelseng på deling. Det var jo vel og bra det, og godt sov jeg da også stort sett til utpå morgenkvisten. Når sola sto opp rundt fem begynte jeg derimot og vri litt på meg å sove litt lettere. En av gangene jeg skulle snu meg rundt i sånn halvsøvn kjente jeg noe stakk på siden av halsen.Helt automatisk tok jeg handen opp for å koste bort det som stakk, sannsynligvis en mygg var vel min underbevishet. Akkurat i det jeg "kostet" bort "myggen", kjente jeg at det absolutt ikke var noe mygg jeg fjernet, men noe betydelig større! Med ett var jeg lysvåken og begynte febrilsk å riste lakenposen min. Først kom det ikke noe ut, og jeg tenkt lettet at det bare var noe jeg hadde innbilt meg i halvsøvne. Men akkurat da jeg ristet den en ekstra gang bare for å være sikker, kom plutselig den største edderkoppen jeg har sett i hele mitt liv krypende ut! Fy fa**!!!!! Jeg hadde ikke linsene mine på meg og rommet var fortsatt halvmørkt, men det var ikke tvil om at det var en jævlig(unnskyld språket) stor edderkopp som krøp/ pilte over senga mi! Lettere handlingsrammet og skrekkslagen satt jeg som en staue helt til Sarah rørte på seg igjen. Så da vekte jeg henne og spurte om edderkoppene i Laos var giftige. Hun trodde ikke det, men vi slo på lyset og sammen lette vi etter den. Vi fant den ikke, men kunne se to små runde merker på siden av halsen min. Skrekkslagen som jeg var, fikk jeg ikke sove og slo på dataen og søkte på nettet for å finne ut om de var giftige eller ikke. Hva jeg fant ut var at Laos hadde verdens største edderkopp i grottene vi hadde vært i tidligere, men at det ikke var  spesielt mye giftige edderkopper i Asia, i hvertfall ikke giftige nok til å drepe deg! Og hadde den vært giftig, skulle jeg ha begynt å merke det etter en times tid. Da en time var gått var jeg kjempetrøtt og tross skrekken, fikk jeg faktisk sove litt til før vi tilslutt sto opp.

Etter nattens turmulter var jeg konstant paranoid og gikk rundt og prøvde å kjenne etter om jeg hadde noen bivirker. Vi hadde booket tur til et kjent fossefall og ettersom det ikke virket som jeg skulle kapitulere helt enda, så ble jeg med. Fossefallene var helt utrolig vakre! De var flere små med tilhørende liten dam og ett stort et helt på toppen. Vannet var så turkis at det virket helt urealistisk, absolutt noe av det fineste jeg har sett noen gang. Etter å ha vandret til toppen, hoppet vi uti en av dammen og svømte rundt i det kalde vannet! Blir definitivt ikke noe bading på meg i Norge i år! På kvelden klatret vi opp den 100 meter høye åsen de hadde midt i byen og så solen gå ned i fjellene i en flott solnedgang.

De hadde også bjørner der som de hadde reddet fra fangenskap.

Når kvelden kom var jeg litt traumatisert etter den forrige natten, så jeg sov fullt på kledd til Sarahs store fornøyelse. Jeg kunen ikke akkurat gjøre noe annet enn å le av meg selv der jeg satt med dekt fra topp til tå med et skjerf knyttet rundt halsen. Det så mer ut som jeg skulle overnatte i telt på Nordpolen enn i 30 varmegrader i Asia! Men det hjalp da litt på paranoian og jeg så ikke noe mer til den forbaska edderkoppen.

Neste dag hadde vi en tempeldag. Vi leide sykler og syklet rundt til de 10 mest kjente templene i byen. De var ganske forskjellige, men etter å ha tilbringt nesten ni måneder i Asia, har jeg som oftest sett noe i samme stil før. Det eneste som var nytt var maleriene på veggn i det ene templet som illustrerte barn som blir kokt og spist. Ganske så forstyrrende! Ellers brukte jeg dagen på å finne ut hvordan jeg skulle komme meg til Bangkok, billigst og enklest mulig. Og endte til slutt opp på en middelvei, ikke billigst og ikke enklest, men ikke dyrest og ukomfortabelt heller. Fly til Vientiane, så buss over grensen og så tog ned til Bangkok.