Etter åtte fantastiske måneder i Kambodsja, sto Vietnam og Laos for tur! Å forlate Kambodsja var utrolig trist, men hjalp mye at Ingvild har kommet nedover og er med på den første delen av reisen! Jeg glemmer meg fortsatt med jevne mellomrom og takker folk på kambodsjansk, hehe, tar nok litt tid før det blir glemt.
Bussturen som varte i 14- 15 timer gikk overraskende greit! Men første delen fra Siem Reap til Phnom Pehn ble det ikke mye søvn! Bussen kjørte godt over 100 km/t på en hompete grusvei, så du var mer over enn på sete! Fra Phnom Pehn ble det roligere og søvne ble det på oss begge. Det hjalp nok litt at vi hadde vært våken siden klokken fire om morgenen. Å passere grensen var ikke noe problem, norske statsborgere slipper visum inntil 15 dager.
Da vi etter alle timene på buss kom fram, fikk vi en liten tale fra bussjåførene om at vi ikke måtte vise mafiaen kartet og at vi måtte passe på pengene og ha de "innside the body" som han kalte det. Vi ble sluppet av i backpackerområdet og fant ut at vi bare skulle legge oss inn på hostellet de anbefalte. Så utforsket vi HCMC til fots. Saigon er en stor by, med vilt mange mopeder. Å krysse gaten første gangen er skummelt! Regelen er å gå rolig innimellom alle mopedene, sånn at de før tid til å svinge unna deg! Vi dro på et Ben Thanh market, så noen fine bygninger, Vietnamesisk Notre Dam og Reunification Palace. Veien hjem tok vi en Cyclo, noe som var fryktelig gøy, men vi syntes litt syndt på han som måtte trø rundt på oss begge. Middag spist vi for under 20 kroner hver :D Likte byen godt, masse liv, mange plasser å få kjøpt god kaffe og masse mennesker!
 |
| Notre Dam |
 |
| Reunification palace |
|
 |
| Cyclo |
Dag 2 dro vi for å se på Cu Chi tunnelene og War Remnants museum. Tunnelene var fasinerende og litt klaustrofobisk trange, vi gikk vel en tjue meter, fire meter under bakken og det var nok. Man hadde muligheten til å gå 10 meter under bakken til det nederst nivået, noe vi ikke følte så veldig for. De var utvidet for å passe oss, så de må virkelig ha vært ufattelig trange før. De hadde tillegg montert lys, en luksus de ikke hadde på den tiden. Vi fikk vite mye om geriljakrigen, hvordan de gravde tunnelen, lagde våpen og hva de spiste og gjorde for å overleve. Etter dette dro vi til museumet hvor de hadde samlet masse bilder fra før, under og etter krigen. Mange av bildene ga veldig sterkt inntrykk, spesielt de som viste etterskadene av de kjemiske gassene som Agent Orange og massegravene hvor barn,gravide og eldre var blandt flertallet.
 |
| Tunnelåpning |
 |
| Hvordan man kom seg ned i hullene. |
 |
| Bambus felle |
 |
| En av de mange kreative(og groteske) torturfellene til geriljaen |
 |
| Ikke like god plass når man ikke er en spe asiater. |
 |
| Ingvild bakfra i tunnelene |
 |
| Tapioca, geriljamat! Godt med peanøtter og sukker. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar